"Den som ikke tror [på evangeliet], skal bli fordømt", sier Jesus
"Er det bare kristne som kan få evig liv hos Gud?", spør forfatter og pensjonert lektor Ole Jørgen Anfindsen (Dagen 6/2).
Han mener det er "behov for nyanseringer" i forhold til Dagens kritikk av den kvinnelige presten som nylig har uttalt, at Gud etter hennes mening burde ha en "[frelses]plan B" for de som ikke tror på Jesus (se lederartikkel i Dagen 1/2: "Det finnes bare en frelsesplan, Sunniva Gylver. Og den er helt fantastisk").
Men som Dagen fremholder, så var det i en utlegning av Johs. 3:16 - "et av de bibelversene i hele Skriften som klarest peker på at det bare er en vei til frelse" - at Sunniva Gylver talte om den nevnte "plan B". Indirekte satte hun jo på denne måten et spørsmålstegn ved selve sentrum i evangeliet!
For Jesus sier altså uttrykkelig - slik som Dagen påpeker - at "den som ikke tror [på evangeliet], skal bli fordømt" (Mark 16:16b). Og Dagen spør med rette: "[H]va skal vi med misjonsbefalingen dersom alle blir frelst til slutt likevel?".
Anfindsens "behov for nyanseringer" av Dagens kritikk utspringer jo tydeligvis av at han for sin del setter spørsmålstegn ved om det virkelig "bare [er] kristne som kan få evig liv hos Gud" (jevnfør overskriften over innlegget hans).
Han innrømmer godt nok først at Bibelen "understreker viktigheten av å tro på Jesus"; men så definerer han "tro på Jesus" som dét å tro på hva Jesus sier, og fortsetter: "Og Jesu budskap, evangeliet, er de gode nyhetene om at Gud elsker oss og vil oss vel."
Men evangeliet er jo ifølge Ny Testamente noe annet, nemlig at Jesus har betalt straffen for alle menneskers synd og at han vil skjenke oss frelsen uforskyldt, for intet! Se blant annet Luk. 24:46-47, Rom 3:21ff, 1. Kor. 15:1ff, 2. Kor. 5:19-21, 1. Pet. 1:18ff, 1. Johs. 2:1-2 og Åp. 22:17.
Anfindsen fortsetter med å vise til en paragraf i Den Katolske Kirkes Katekisme, der det hevdes at mennesker som "uforskyldt er uten kunnskap om Kristi Evangelium og Hans Kirke, men som ikke desto mindre søker Gud av et oppriktig hjerte, og under nådens innskytelser prøver å leve etter hans vilje slik de erkjenner den ved sin samvittighet, kan nå frem til den evige frelse".
Kanskje for å råde bot på mangelen av skriftbelegg i det siterte stykket fra den katolske katekismen, går Anfindsen så deretter over til å sitere og vise til en hel del skriftsteder.
Han starter med å sitere Rom. 8:14: "Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn". Men dette bibelverset duger ikke som skriftbevis for at mennesker som aldri har hørt og tatt imot evangeliet, kan være Guds barn i åndelig forstand!
Dette fremgår klart av sammenhengen som Rom. 8:14 står i, nemlig Rom. 7:25 - 8:39, som omhandler bekjennende kristnes nye liv i Ånden. Dessuten fremgår det klart av mange andre nytestamentlige skriftord - som for eksempel Johs. 1:12 + 3:3ff, Apg. 2:38, 1. Kor. 12:13 og Gal. 3:2 + 14 - at Åndens gave bare gis til dem som i tro tar imot evangeliet (slik evangeliet defineres i Ny Testamente!).
Anfindsens neste bibelsitat er like villedende, for Jesu ord om dommen i Johs. 5:29 innebærer selvsagt ikke at mennesker som ikke har tatt imot Jesus som frelser, vil kunne bli frelst ved sine gode gjerninger!
I så fall hadde Jesu apostel Paulus forkynt et falsk evangelium, for han skrev jo for eksempel i Rom. 3:24 at mennesker "blir rettferdiggjort for intet av [Guds] nåde ved forløsningen i Kristus Jesus".
Slik kunne man fortsette med alle de bibelversene som Anfindsen siterer eller viser til. Ingen av dem kan brukes til å argumentere for at man kan bli frelst fra den evige fortapelse på en annen måte enn ved å ta imot og tro på Jesus som Frelseren fra synden, døden og dommen!
