I perioden 22/9 - 16/10 2020 sendte jeg i alt 7 leserinnlegg til avisen Dagen. Hittil har bare tre av dem kommet på trykk, og jeg har fått tilbakemelding fra avisen på, at de ikke kommer til å trykke alle innleggene mine. Derfor legger jeg hermed de fire innleggene som hittil ikke har kommet på trykk ut på bloggen min:
Radiometriske dateringsfeil i stor skala!
Førsteamanuensis i naturfag ved NLA Høgskulen, John Skartveit, hevder i et intervju i Dagen 22/9 ("Kristen høgskule seier nei til ung jord") at "[s]jølv om dateringar kan variere og ha feil så er det ikkje mogleg med feil av ein slik skala" som forskjellen mellom alderen på av de av ham studerte hårmygg-fossiler (radiometrisk daterte til 24 millioner år), og så "dei 6.000-10.000 som ungjordskreasjonistar meiner at jorda er".
Her tar Skartveit imidlertid helt åpenbart feil, for i 2003 oppdaget man fossile fuglespor i sannstein i Argentina ("Santo Domingo"-formasjonen), der man tidligere ved hjelp av radiometriske metoder hadde bestemt alderen på sannsteinen til 200 millioner år. Men siden de eldste fugle-fossiler man inntil da hadde funnet var blitt datert til å være 150 millioner år gamle, så ble det satt spørsmålstegn ved om det virkelig var fossile fuglespor man hadde funnet i Argentina.
I 2009 fremkom det imidlertid nye indisier for at det virkelig var fuglespor man hadde funnet, og samtidig ble det nå satt spørsmålstegn ved dateringen av sannsteinen til 200 millioner år. I 2013 offentliggjorde så en arbeidsgruppe resultatet de var kommet til: Sannsteinen i Argentina - som altså tidligere hadde blitt radiometrisk datert til 200 millioner - var nå blitt radiometrisk datert pånytt til 37,3 millioner år! (se Matti Leisola: "Evolution - Kritik unverwünscht! Erfahrungen eines Wissenschaftlers", SCM-Verlag, Holzgerlingen 2017, s. 134f).
På tilsvarende vis har man forsøkt å bortforklare de etterhvert mange funn av elastisk vev, blodkar, proteiner og DNA-rester i dinosaurfossiler. Istedenfor å erkjenne at disse fossiler umulig kan være millioner av år gamle - siden eksperimenter tilsier at disse organiske rester i så fall ville ha vært nedbrutt forlengst - så har forskere fremsatt uholdbare og ubeviselige antakelser om hvordan organiske rester har kunnet bli bevart i dinosaur-fossilene i millioner av år, og man har satt spørsmålstegn ved om det virkelig er tale om DNA-rester fra dinosaurer i de nevnte fossiler!
Den finske prof.emer. Matti Leisola siterer i den ovenfor nevnte bok fysikk-nobelprismottakeren Richard Feynman (1918 - 1988): "Når [en antakelse] motsies av eksperimenter, så foreligger det en feil. Dette enkle saksforholdet er vitenskapens nøkkel. I den forbindelse spiller det overhode ingen rolle hvor smuk ens antakelse er; det spiller heller ingen rolle hvor klok man er, hvem som har fremsatt antakelsen eller hvilket navn vedkommende har - når [antakelsen] motsies av et eksperiment, så foreligger det en feil" (s. 134f - min oversettelse).
Duplikasjon av informasjonen i DNA hjelper ikke!
Professor i evolusjonsbiologi, Jarl Giske, gir i et innlegg i Dagen 29/9 ("Hvordan artsdannelse skjer") forfatteren av læreboken "Guds verden", Andreas Årikstad, "helt rett i" at naturlig seleksjon ikke er en skapende prosess, men bare skaper "plass" for "de individene som genetisk sett hadde de beste mulighetene for å klare seg i miljøet de levde i". Men dette er ifølge Giske ikke noe argument for å avvise at makroevolusjon er en realitet, slik Årikstad gjør.
For ifølge Giske begynner nemlig "[m]akroevolusjon med artsdannelse". Artsdannelsen hos planter har ifølge Giske vanligvis å gjøre med såkalt "polyploidi" (fordobling av kromosomene i kjønnscellene), mens den hos dyr "[i] nesten alle tilfeller begynner med at en bestand blir geografisk isolert fra andre bestander av arten, slik at mutasjoner ikke sprer seg mellom disse to isolerte gruppene. Da vil også naturlig seleksjon være litt forskjellig i gruppene", og i noen tilfeller "vil mutasjoner ..., føre til at de to bestandene vil ha blitt til to arter når de møtes igjen". Giske omtaler i den forbindelse hals-
Videre skriver Giske, at "[n]oe som ligner på plantenes polyploidi skjer også uhyre sjeldent hos dyr. På veien fra veldig enkle dyr til oss mennesker, har det skjedd to fordoblinger av alle kromosomer. Hos beinfisk (som sild og laks) er slik genomduplisering mye vanligere enn i resten av dyreriket, og det er antatt at dette er grunnen til den store variasjonen innen beinfisker, med over 30.000 til dels veldig forskjellige arter".
Når Årikstad avviser makroevolusjon med å vise til at naturlig seleksjon ikke er en skapende prosess, så er det jo imidlertid fordi evolusjonsteorien ikke til dato har kunnet forklare hvordan ny informasjon i DNA og genomet for øvrig (som jo er en forutsetning for makroevolusjon) skulle kunne ha utviklet seg ved hjelp av evolusjonsteoriens mekanismer i form av mutasjoner, naturlig seleksjon, gendrift etc. Giske gir oss heller ikke noe troverdig svar på dette i sitt innlegg, for flere kopier av de samme gener - såkalt "genomduplisering" - er selvsagt ikke ensbetydende med dannelse av ny informasjon i DNA!
Således ser det ut for at polyploidi bare fører til varianter av de samme plantene (dvs. artsforskjeller innen samme slekt - jf. Williams, A.: "Copying confusion. Does duplication of existing DNA help evolution?", i: "Creation" 25(4), 2003); og dyrerike-artsdannelsen som Giske gir et eksempel på i sitt innlegg har samme karakter, for hals-båndfluesnapper og svart-hvit fluesnapper er jo selvsagt bare to varianter av fluesnappere!
Den bibelske tidsramme for jordens historie
Jostein Andreassen skriver i Dagen 6/10 om Jordens alder, og hevder at "flere kristne lærde prøvde å harmonisere dette [Usshers utregning av datoen for verdens skapelse] med sannsynligheten for at Jorda var meget eldre", og han nevner i den forbindelse blant andre Steno og Newton.
Hva den første angår, så vil jeg vise til Stephan, M. & Fritzsche, T.: "Sintflut und Geologie. Schritte zu einer biblisch-urgeschichtlichen Geologie", 2., erweiterte Auflage 2003, Hänssler-Verlag Holzgerlingen, s. 83, der de skriver at "Steno var på grunnlag av den bibelske urhistorie overbevist om at jorden er ung" (min overs.).
Når det gjelder Newton, så er det første gangen jeg har sett noen vise til ham i denne sammenheng. Men som kjent var Newton mer opptatt av bibelske spørsmål enn av naturvitenskapelige, så det kan jo godt tenkes at han også har ytret seg om jordens alder.
Jeg vil derfor hermed spørre Jostein Andreassen om hva Steno og Newton helt konkret har sagt om dette spørsmålet, siden han tilsynelatende mener at de ikke uten videre aksepterte den bibelske tidsrammen på 6 - 7000 år for jordens historie?
Når det gjelder Andreassens lange sitat av noe Jon Kvalbein skrev i Dagen 21/8-17, så hevdet Kvalbein jo der blant annet at "[v]i bør være forsiktige med å tolke de seks dagene som dager av 24 timer". Men jeg vil hevde at det simpelthen ikke finnes grunnlag i Bibelen for å tolke de seks skapelsesdagene som noe annet enn 6 vanlige døgn, og at det man derfor her bør ta seg i vare for er, at man ikke legger noe til Guds ord!
Endelig kan jeg i likhet med Andreassen huske fra gymnasiet, hvordan jeg sto så å si alene i klassen med å forsvare angrep på den kristne troen. Blant annet trakk en av lærerne våre en gang frem Daniels bok kapitel 11, der det i detaljer er profetert om ting som skulle skje flere århundrer etter Daniels levetid (7.-6. århundre f. Kr.). Læreren satte et stort spørsmålstegn ved om dette kapittelet virkelig var skrevet på Daniels tid.
Hvis man ikke tror på en Gud for hvem intet er umulig, så vil man jo selvsagt avvise at Daniel virkelig skulle kunne ha profetert om alle disse historiske detaljene - akkurat som noen vil hevde at profeten Jesaja fra 700-tallet f. Kr. ikke kan ha profetert om perserkongen Kyros ved navns nevnelse ca. 200 år før han trådte frem på historiens scene!
Sådan kan man fortsette. For vantroen vil sette spørsmålstegn ved alt som Bibelen beretter om profetier, undere og mirakler, inkludert Jesu oppstandelse! Vi skaper derfor ikke "falske anstøt og unødvendige troskriser" - slik Kvalbein påsto i innlegget sitt - ved å fastholde den bibelske tidsramme for jordens historie, for ifølge vår Herre Jesus selv kan "Skriften ikke gjøres ugyldig" (Johs. 10:35)!
Forskjell på empirisk og historisk vitenskap!
Espen Ottosen beskylder i et innlegg i Dagen 14/10 ("Går virkelig jorden rundt solen?") Per Bergene Holm for - i innlegget "Bibeltroskap og skapelse" (Dagen 13/10) - å ha laget "en stråmann som han så angriper". Men Ottosen lager jo selv en stråmann som han så angriper, ved indirekte å påstå at en bokstavelig lesning av Bibelen innebærer, at man må forstå under-beretningen i Jos. 10:12-14 som en tekst med naturvitenskapelige implikasjoner. Det vil si at man - som Luther og andre på 15-1600-tallet - vil måtte avvise at jorden går omkring solen, hvis man vil lese Jos. 10:12-14 bokstavelig (ifølge Ottosen).
Ottosens poeng er, at hvis man ikke vil lese Jos. 10:12-14 bokstavelig i samme forstand som Luther m.fl., så må man også innrømme at dagene i Bibelens skapelsesberetning i 1. Mos. 1:1 - 2:3 ikke nødvendigvis skal forstås som vanlige dager. Men her overser Ottosen den viktige forskjellen mellom empirisk vitenskap og historisk vitenskap.
Empirisk vitenskap har således forlengst godtgjort at det er jorden som går omkring solen, og dermed klart demonstrert at Jos. 10:12-14 (og andre liknende steder i Skriften) ikke har naturvitenskapelige implikasjoner - noe som forståelig nok ikke var så innlysende for Luther m.fl., siden det ptolemeiske verdensbildet jo hadde vært gjengs vitenskap/filosofi siden oldtiden.
Men spørsmålet om skapelsesdagenes lengde er ikke et spørsmål som empirisk vitenskap kan avgjøre, men et historisk spørsmål. Man kan således ikke empirisk bevise hva som har skjedd i fortiden. Dermed dreier det seg her utelukkende om hva skapelsesberetningen - sett i lys av sin kontekst og av Skriften som helhet - selv sier om spørsmålet.
I en kronikk i Dagen 24/9 ("For skråsikkert om skapelsen") hevdet Ottosen at "[d]et vrimler faktisk av dyktige, bibeltro teologer som har presentert solid argumentasjon for at de første kapitlene i 1. Mosebok ikke bør leses bokstavelig - rett og slett fordi tekstene da ikke gir god mening". Men han kom bare med et enkelt eksempel på dette (som undertegnede responderte på i et innlegg i Dagen 5/10: "En bokstavelig lesning").
Kan Ottosen kanskje gi et eksempel på det han kaller en "solid argumentasjon", for ikke å lese Bibelen bokstavelig hva angår skapelsesdagene - men det vel å merke en argumentasjon der skapelsesdagene blir forstått i lys av sin bibelske kontekst, og ikke i lys av en eller annen form for naturhistorievitenskap (som nødvendigvis alltid vil være basert på ubeviselige antakelser vedrørende hendelser i fortiden)?
