Nedenstående innlegg fikk jeg i retur fra Dagens leserbrevsredaksjon 10. juli. Etterpå har jeg lest litt i boken til en av paneldeltakerne i TV Visjon Norges tre spørreprogram om "Endetiden" 3.-5. juli, Leif S. Jacobsen. Her skriver han følgende om den dispensasjonalistiske forståelsen av Jesu lignelse om "De ti brudejomfruer" i Matt. 25:1-13:
"Fortellingen om de ti jomfruer er adressert til Israel og beskriver situasjonen ved Kristi andre komme. Bakgrunnen finner vi i den jødiske bryllupsskikken der en lysprosesjon tar imot brudgommen når han kommer tilbake fra bryllupsseremonien. Nå er alle invitert til bryllupsfesten, der brudgommen vil presente bruden for sine venner (Åp 19,9). Bare de jomfruene som er rede når brudgommen kommer, får være med til bryllupsfesten." (Jacobsen, Leif S.: "Jesus kommer igjen. Bibelens lære om endetiden og Jesu gjenkomst", Hermon Forlag AS 2023, s. 163).
Som jeg skriver i innlegget mitt nedenfor, så strider denne dispensasjonalistiske omtolkningen av lignelsen "mot den måten hvorpå man i den kristne menigheten alltid har forstått og anvendt denne lignelsen". Som støtte for dette utsagnet viser i jeg innlegget til en av Luthers prekener; men jeg kunne også ha vist til salmen "Hvor salig er den lille flokk som Jesus kjennes ved" - som sto i både Landstads reviderte salmebok (Andaktsbokselskapets Forlag 1972, nr. 59) og Norsk Salmebok (Verbum 1985, nr. 413) - der det andre verset lyder slik:
"Men Jesus, er jeg en av dem, / vil du meg kalle din? Står jeg for deg som hine fem / med lys i lampen min? / Å, la meg ei til hvile gå / før derom jeg kan visshet få, / før du kan få det svar av meg: / Du vet jeg elsker deg!"
Når det gjelder den dispensasjonalistiske omtolkningen av Jesu omtale i Matt. 24:14 av det eneste positive endetidstegnet - nemlig forkynnelsen av evangeliet til alle folkeslag på jorden - så bekrefter Jacobsen på s. 143-44 min fremstilling nedenfor av hva denne omtolkningen går ut på.
Her fikk vi således blant annet høre at Jesu ord i Matt. 24:14 ikke handler om fullendelsen av den nåværende misjonen til folkeslagene. For forkynnelsen av "evangeliet om riket" for alle folkeslag sikter jo ifølge det dispensasjonalistiske endetidsskjemaet til en forkynnelse som hevdes å skulle skje etter brudens bortrykkelse (ved 144.000 jødiske evangelister).
Det eneste positive endetidstegnet som vår Herre Jesus nevner i Matt. kap. 24 - nemlig at evangeliet skal forkynnes til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme - dette tegnet kan Jesu menighet altså bare glemme! For når dette tegnet skal få sin oppfyllelse, så har menigheten ifølge dispensasjonalismen allerede blitt bortrykket ved Jesu første gjenkomst, som skal være usynlig for alle andre enn dem som bortrykkes.
Men når apostlene - som ledende representanter for Jesu menighet på jord - ved Jesu himmelfart fikk høre, at Jesus skulle komme igjen på samme måten som de nå nettopp hadde sett ham bli tatt bort fra deres øyne av en sky (Apg. 1:9-11), så lå det jo indirekte heri, at Jesu menighet fortsatt vil være tilstede her på jorden når Jesu gjenkomst på himmelens skyer finner sted (jevnfør Åp. 1:7 og 19:11f; Matt. 24:30f og 26:64; 1. Tess. 4:16f; 2. Tess. 1:7f og 2:8).
Noe som gjorde sterkt inntrykk på undertegnede i spørreprogrammene på TV Visjon Norge var, at Jesu lignelse om "De ti brudejomfruer" (Matt. 25:1ff) ifølge dispensasjonalismen ikke skal ha blitt fortalt med henblikk på Jesu menighets situasjon i endetiden, men med henblikk på jødenes situasjon i endetiden etter Jesu første usynlige gjenkomst og opprykkelsen av bruden.
En slik omtolkning av lignelsen strider mot den måten hvorpå man i den kristne menigheten alltid har forstått og anvendt denne lignelsen. Fra gammelt av har den således vært oppsatt prekentekst helt på slutten i kirkeåret, og Luther innleder en preken over lignelsen med disse ordene:
"I dette evangelium blir det fordret av oss at vi til enhver tid skal våke og vente på Herren, da vi ikke vet når Herrens dag vil komme."
Akkurat dette budskapet rimer jo godt med noe av det som dispensasjonalismen betoner sterkt, nemlig at vi som kristen menighet må være beredt på Jesu gjenkomst til enhver tid; men dispensasjonalismens omtolkninger fører altså paradoksalt nok til at lignelsen om "De ti brudejomfruer" kommer til å handle om noe helt annet enn dette for Jesu menighet så dype alvoret!"
