Nedenstående innlegg er en revidert utgave av et innlegg jeg sendte til Dagens leserbrevsredaksjon 24/7-23, og som jeg fikk i retur tre dager senere. Sendte da umiddelbart dette reviderte innlegget til dem, som jeg imidlertid ikke har fått noen tilbakemelding på: 

Professorer tar oppgjør med metodologisk naturalisme i ny bok!

Filosof Ole Martin Moen fra Oslo Met uttalte nylig på NRK Radio ("P2-pulsen" 24/7-23: "Oppfinnelsenes dualitet"), at "vi kan ikke kjøre kontrollerte eksperimenter på historien, den går bare én gang". Det vil jo si at det ikke er mulig å vite hvordan historien ville ha forløpt under andre forutsetninger enn de som var gjeldende da historieforløpet fant sted. 

Vitenskapsteoretisk sett gjelder dette prinsippet naturligvis all historievitenskap. Men innen naturhistorisk vitenskap opererer man med en vitenskapelig metode - såkalt "metodologisk naturalisme" - som utelukker muligheten av overnaturlige inngrep i historien. Siden det imidlertid - som nevnt - ikke er mulig å kjøre kontrollerte eksperimenter på historien, så må "metodologisk naturalisme" betegnes som en trosbasert eller metafysisk forutsetning. Overnaturlige inngrep i historien kan med andre ord ikke utelukkes på grunnlag av noen form for observasjoner eller eksperimenter!

I den ferske boken "Biblical Creation on Solid Ground. Arguments from Science, Philosophy and Theology" ("Bibelsk skapelse på fast grunn. Argumenter fra vitenskap, filosofi og teologi" ["bibelsk skapelse" = "ung-jord-kreasjonisme"]), Danmark: STH Academic 2023 gjør man på flere måter opp med den nevnte trosbaserte eller metafysiske forutsetning for naturhistorie-vitenskapen (alle sitatene i det følgende er oversatt av undertegnede). 

Den ene av bokens to redaktører, professor i matematisk statistikk ved Stockholms Universitet, Ola Hössjer, skriver om dette i kapitlet "Hvorfor harmonerer bibelsk skapelse med vitenskap, og hva karakteriserer god vitenskap?" (s. 57ff). Hössjer konkluderer blant annet med at metodologisk naturalisme "hindrer en ubetinget søken etter sannheten" (s. 87).

Professor emeritus i termodynamikk ved Universitet i Leeds, Andy McIntosh, har skrevet et kapittel om "Fingeravtrykket av intelligens: termodynamikk og informasjon" (s. 117ff). Her gjør han opp med den utbredte forestillingen om at "tilfeldig energi fra solen kunne frembringe komponentene til levende organismer" (s. 140). 

Denne forestillingen kom for eksempel til uttrykk i en serie BBC-programmer om "Universet", som ble sendt på NRK1 i vår. Her påsto den kjente fysikkprofessor Brian Cox at vi vet at livet har oppstått - underforstått: av seg selv - her på jorden, og at to av de avgjørende faktorer for at dette kunne skje var tilstedeværelsen av vann samt energi i form av sollys. 

Men McIntosh konkluderer blant annet med "at den kodede informasjonen i biblioteket med instruksjoner i DNA vesentlig sett er ikke-materiell og overstyrer den lokale termodynamikken til substratet (de kjemiske fosfater, sukkerstoffer og nukleotider i DNA), og at det omvendte abiogenesis-forslaget - at materie og energi frembrakte DNA-verdenen - ikke er et gyldig vitenskapelig alternativ" (s. 140 - "abiogenesis" betegner forestillingen om at liv skal ha oppstått fra livløs materie).

I naturhistorisk vitenskap er det helt avgjørende hvilke forutsetninger man legger til grunn, for man kan altså "ikke kjøre kontrollerte eksperimenter på historien, den går bare én gang" (jevnfør filosof-sitatet ovenfor). Når man derfor på forhånd vil utelukke at overnaturlige krefter har innvirket på naturhistoriens gang, så blir vitenskapen ikke lenger en søken etter sannhet, men tvert imot - som professor Hössjer skriver - en hindring for denne søken!

Axel Lundholm Saxe

Ålgård