Mer om taleforbudet for kvinner i 1. Kor. 14:33b-35

I nedenstående respons på et innlegg som sto på trykk i Dagen for 4/5-21 skulle jeg gjerne hatt med følgende, men var for sent ute (innlegget mitt sto på trykk i Dagen for 7/5-21):

Overalt i 1. Kor. 11 og 14 der det i våre bibeloversettelser står "tale profetisk", er det på gresk brukt verbet "profeteuo" (profetere), mens verbet "laleo" (tale, snakke) bare er brukt i forbindelse med en beskrivelse av virkningen av dét å profetere (v.3) eller i forbindelse med substantivene profeti (v. 6) og profeter (v. 29).

Selvsagt innebærer dét å profetere at man taler; men når verbet "laleo" i 1. Kor. 14:33b-35 er brukt uten nærmere spesifikasjon, så vil jeg mene at verbet her må sikte til vanlig, forstandsmessig tale - på tilsvarende måte som når apostelen Peter i 1. Pet. 4:11a skriver: "Om noen taler, han tale som Guds ord".

Videre så forutsetter jo dét å stille spørsmål at man har foretatt en forstandsmessig refleksjon, slik at 1. Kor. 14:35a indirekte viser at det nettopp er vanlig, forstandsmessig tale Paulus sikter til med sitt taleforbud for kvinner, og ikke profeti, siden det å profetere jo - som Bo Giertz skriver i sin kommentar til 1. Kor. 11:3-16 - innebærer "att tala efter Andens direkta ingivelse".

---------- Forwarded message ---------
Fra: Axel Saxe <saxeaxel@gmail.com>
Date: tor. 29. apr. 2021 kl. 11:09
Subject: Kvinner talte profetisk på Pinsedagen!
To: <debatt@dagen.no>
Cc: <ragnar.andersen@tidemanns.info>

Takk til pastor & ph.d., Ragnar Andersen, for tilsendt kopi av hans respons på undertegnedes innlegg i Dagen 28/4, der jeg imøtegikk hans tolkning av taleforbudet for kvinner i 1. Kor. 14:33b-35 som et forbud mot å ytre seg på noen som helst måte under menighetssamlinger.

Andersen holder i sin respons frem at det greske ordet "laleo" er brukt i 1. Kor. 14 om både profetisk tale og tungetale (med mer), og at det derfor etter hans oppfattelse blir "svært søkt" å utlegge taleforbudet  for kvinner i v.33b-35 som et forbud mot å delta i gudstjenestens offentlige læresamtale.

Men Andersen ønsker jo selv å tolke de tre hovedtekstene i NT om dette tema på en slik måte at de belyser hverandre. Når det da i 1. Tim. 2:12 bare er omtalt et forbud for kvinner mot å "opptre som lærer", så må det derfor være rimelig å tolke taleforbudet i 1. Kor. 14 i lyset herav. Dette også fordi Paulus tidligere i 1. Kor. (11:4ff) jo har formant kvinner som ber og profeterer til å bære slør, hvilket nettopp tyder på at han siktet til offentlig bønn og profeti.

Andersen forsøker å skjelne mellom "uformelle" situasjoner, der kvinner kan få lov å be og tale profetisk, og så "formelle" menighetssamlinger, der dette ikke skal være lov. Men på Pinsedagen var "de alle samlet på samme sted", står det i Apg. 2:1. Det fremgår av Apg. 1:14 at det blant disse "alle" også var "noen kvinner og Maria, Jesu mor"; og i Apg. 2:4 heter det at "de alle [ble] fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale".

På selve den kristne menighetens "fødselsdag" talte altså kvinner offentlig profetisk "om Guds store gjerninger" (Apg. 2:11b)! Det fremgår jo imidlertid også av Apg. 2, at det var en "hyrde og lærer" (apostelen Peter) som etterfølgende sto frem og forkynte Guds ord "med forstanden" (jf. 1. Kor. 14:15-19), og ikke noen av de tilstedeværende kvinner.  

Axel L. Saxe

ord. misjonsprest