Fikk nedenstående svarinnlegg til prof. Sverre Holm i retur fra Dagen i dag:

Prof. Sverre Holm svarer i Dagen 1/12 på undertegnedes påstand om at det ikke - slik Holm faktisk skriver på s. 149 i sin nylig utkomne bok: "Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud" - er mulig å gjenta og etterprøve hva som skjedde i fortiden. Ifølge Holm ville "[e]n litt mer velvillig leser" (underforstått: "enn undertegnede") ha forstått at Holm bare mente å si "at ordentlig vitenskap om fortiden faktisk er mulig". 

Poenget med Holms utsagn blir imidlertid fortsatt det samme, nemlig at "ung jord"-kreasjonismen (ifølge Holm) vil hevde at vitenskap om fortiden ikke er "ordentlig vitenskap". Men dét saken dreier seg om er - slik jeg påpekte i innlegget mitt i Dagen 26/11 - at det vitenskapsteoretisk sett er forskjell på empirisk naturvitenskap og historisk vitenskap (inkludert naturhistorievitenskap).

Et klart eksempel på hvordan også "ung jord"-kreasjonismen faktisk driver med vitenskap om fortiden er den siste artikkelen som ble lagt ut på www.skaper.no 5/9-21: "Skapelsesforskers gjennombrudd i Grand Canyon". Her gjelder det spørsmålet om hvordan det kan ha seg at sedimentære lag i Grand Canyon har blitt bøyde. Jeg klipper fra artikkelen på www.skaper.no (Dr. Snelling er geolog): 

Gjennom Grand Canyon dukker det opp tykke steinlag som er jevnt bøyd (noen nærmer seg å være i rett vinkel – se bildet). Dr. Snelling bemerker: «Normalt kan ikke fast stein bøyes uten å brytes. Dette gir oss bare to alternativer for å forklare bøyningen. Enten var steinlaget bøyd mens det fortsatt var mykt, kort tid etter at det ble avsatt av vann, eller etter at laget var helt herdet, ved at det ble bøyd av trykk som gjorde berget plastisk, som plastelina. Geologer som tror at lagene ble lagt ned over millioner av år, aksepterer det siste alternativet. ”

Den massive folden i Carbon Canyon, med fjelldelen bøyd i 90 grader (legg merke til personen i bildet for skala).

Dr. Snelling påpeker at dersom herdet stein skal bøye seg uten å brekke, må den gjennomgå metamorfe endringer i mineralinnholdet og strukturen, inkludert på mikroskopisk nivå. I begynnelsen av forskningen hans var spørsmålet dette: Er det noen bevis for at den harde bergarten i de bøyde lagene hadde gjennomgått en metamorfose?

Dr. Snelling undersøkte prøver fra to fremtredende folder i Grand Canyon. Forskningen hans konkluderte: “Ved å sammenligne Tapeats sandsteinsprøvene fra foldene med andre Tapeats sandsteinsprøver som ligger langt fra foldene, har det ikke skjedd noen metamorfose. Derfor bekrefter vårt fireårige forskningsprosjekt at disse steinlagene ble bøyd mens de fortsatt var myke, etter rask avsetning. ” Dr. Snelling konkluderer også med: «Dette er et sterkt bevis på at steinlagene ble lagt ned under en massiv flom og deretter bøyd før noen av lagene var herdet.» Dr. Snelling antyder at dette beviset er i samsvar med virkningene av Noahs flom og konsekvensene av det.